For en tid siden rapporterte en kunde at han opplevde en veldig skarp lukt mens han brukte en harpiks-diamantslipeskive. De sa at lukten var uvanlig sterk og irriterende, i motsetning til tidligere bruk, og beskrev følelsen av at de var i ferd med å bli forgiftet.
Etter undersøkelser fikk vi vite at kunden alltid hadde brukt våtsliping for å behandle arbeidsstykker av wolframkarbid. Etter å ha utelukket problemer med skjærevæsken, fant vi ut at den første bruken var i et romslig verksted, mens den andre bruken, med en annen resinoid diamantslipeskive, var i et relativt begrenset rom.
Sammensetningen av resinoid diamantslipeskiver
Vi vet at i tillegg til diamantråmaterialer, består resinoid diamantslipeskiver hovedsakelig av fenolharpiks og andre hjelpematerialer. Fenolharpiks er laget av fenol og formaldehyd. Termohærdende fenolharpiks er en liten-molekylharpiks, og et stort overskudd av formaldehyd brukes under syntesen. Hvis den ikke behandles riktig, vil harpiksen inneholde en stor mengde formaldehyd. For å lage en termoherdende harpiks tilsettes fenol og andre fenoliske forbindelser som herdemidler. Disse komponentene vil fordampe og danne skadelige gasser under oppvarmingsprosessen.
Fenolharpiks, også kjent som bakelitt eller bakelittpulver, er opprinnelig et fargeløst eller gulaktig-brunt gjennomsiktig stoff. Imidlertid selges det ofte kommersielt med tilsatte fargestoffer, noe som resulterer i rød, gul, svart, grønn, brun, blå og andre farger. Den er tilgjengelig i granulær og pulverform. Den er motstandsdyktig mot svake syrer og baser, men brytes ned i sterke syrer og korroderer i sterke baser. Det er uløselig i vann, men løselig i organiske løsemidler som aceton og alkohol. Det oppnås ved kondensasjonspolymerisering av fenol eller dets derivater.
Fast fenolharpiks er et gult, gjennomsiktig, amorft stoff. Det virker litt rødlig på grunn av tilstedeværelsen av fri fenol. Dens egenvekt er omtrent 1,7. Det er lett løselig i alkohol, men uløselig i vann, og stabilt i vann, svak syre og svake alkaliløsninger. Denne harpiksen produseres ved polykondensering av fenol og formaldehyd under katalytiske forhold, etterfulgt av nøytralisering og vasking. Avhengig av katalysatoren som brukes, kan den klassifiseres i to typer: termoherdende og termoplastisk. Fenolharpiks har utmerket syrebestandighet, mekaniske egenskaper og varmebestandighet, og er mye brukt i antikorrosjonsteknikk, lim, flammehemmende-materialer og produksjon av slipeskiver, blant andre industrier.
Flytende fenolharpikser er gule til mørkebrune væsker; for eksempel brukes alkaliske fenolharpikser hovedsakelig som støpebindemidler.
Sammendrag av hovedegenskapene til fenolharpikser
1. Høy-temperaturytelse
Den viktigste egenskapen til fenolharpiks er dens høye-temperaturbestandighet. Selv ved svært høye temperaturer opprettholder den sin strukturelle integritet og dimensjonsstabilitet. Av denne grunn brukes fenolharpiks i høye-temperaturapplikasjoner som ildfaste materialer, friksjonsmaterialer, lim og i støperiindustrien.
2. Bindingsstyrke
En viktig anvendelse av fenolharpiks er som et lim. Fenolharpiks er et allsidig materiale som er kompatibelt med et bredt utvalg av organiske og uorganiske fyllstoffer. Riktig utformede fenolharpikser viser eksepsjonelt høye fuktingshastigheter. Etter tverrbinding kan de gi nødvendig mekanisk styrke, varmebestandighet og elektriske egenskaper for slipemidler, ildfaste materialer, friksjonsmaterialer og bakelittpulver.
Vann-oppløselige eller alkohol-løselige fenolharpikser brukes til å impregnere papir, bomullstøy, glass, asbest og andre lignende materialer for å gi dem mekanisk styrke, elektriske egenskaper osv. Typiske eksempler inkluderer elektrisk isolasjon og mekanisk laminatproduksjon, filterpapir og filterplater for bilindustrien.
3. Høy karbonrester
Under inerte gassforhold ved omtrent 1000 grader produserer fenolharpikser en høy karbonrest, som bidrar til å opprettholde den strukturelle stabiliteten til fenolharpiksen. Denne egenskapen til fenolharpiks er også en viktig grunn til at den kan brukes innen ildfaste materialer.
4. Lite røyk og lav toksisitet
Sammenlignet med andre harpikssystemer har fenolharpikssystemer fordelen av lav røyk og lav toksisitet. Under forbrenningsforhold vil fenoliske harpikssystemer produsert med vitenskapelige formuleringer sakte dekomponere for å produsere hydrogen, hydrokarboner, vanndamp og karbonoksider. Røyken som produseres under nedbrytningsprosessen er relativt lav, og toksisiteten er også relativt lav. Disse egenskapene gjør fenolharpikser egnet for offentlig transport og områder med svært strenge sikkerhetskrav, som gruver, rekkverk og byggebransjen.
5. Kjemisk motstand
Tverrbundne fenolharpikser kan motstå nedbrytning av forskjellige kjemiske stoffer, som bensin, petroleum, alkoholer, etylenglykol, oljer og forskjellige hydrokarboner. På grunn av sin kjemiske stabilitet er den egnet for å lage kjøkken- og baderomsutstyr, utstyr til rensing av drikkevann (fenolkarbonfiber), bakelitt-tebrett og te-sett, og er mye brukt i mat- og drikkevareemballasjematerialer som bokser og lettåpne bokser (National Standard GB 05009.069-2003).
6. Varmebehandling
Varmebehandling øker glassovergangstemperaturen til den herdede harpiksen, noe som kan forbedre de ulike egenskapene til harpiksen ytterligere. Glassovergangstemperaturen er lik smeltetilstanden til krystallinske faste stoffer som polypropylen. Den innledende glassovergangstemperaturen til fenolharpiks er relatert til herdetemperaturen som ble brukt i det innledende herdetrinnet. Varmebehandlingsprosessen kan øke fluiditeten til den tverrbundne harpiksen, fremme ytterligere reaksjon, og kan også fjerne gjenværende flyktige fenoler, redusere krymping og forbedre dimensjonsstabilitet, hardhet og høy-temperaturstyrke. Samtidig har harpiksen også en tendens til å krympe og bli sprø. Etter-oppvarmingskurven for harpiksen vil avhenge av de innledende herdeforholdene og harpikssystemet.
7. Skumegenskaper
Fenolskum er en type skumplast oppnådd ved å skumme fenolharpiks. Sammenlignet med tidlige materialer som polystyrenskum, polyvinylkloridskum og polyuretanskum, som dominerte markedet, har det spesielt utmerkede flammehemmende-egenskaper. Den er lett, svært stiv, har god dimensjonsstabilitet, er motstandsdyktig mot kjemisk korrosjon, har god varmebestandighet, er flamme-hemmende, selv-slukkende, produserer lite røyk, motstår flammenetrering, drypper ikke når den utsettes for brann og er billig. Derfor er det et ideelt isolasjons- og varmebevarende materiale for industrier som elektriske apparater, instrumenter, konstruksjon og petrokjemikalier, og har fått bred oppmerksomhet.
Fenolskum har blitt en av de raskest-voksende typene skumplast. Forbruket øker stadig, bruksområdet utvides kontinuerlig, og forskning og utvikling er ganske aktiv både innenlands og internasjonalt. Imidlertid er den største svakheten til fenolskum dets høye sprøhet og høye åpne-celleforhold; derfor er å forbedre dens seighet en nøkkelteknologi for å forbedre ytelsen til fenolskum.
Oppsummert er det normalt at det produseres noen lukt under slipeprosessen ved å bruke resinoid diamantslipeskiver. Det er best å bruke våtslipemetoder under bearbeiding for å senke temperaturen på resinoid diamantslipeskiven, redusere reaksjoner og fordampning. Tørrsliping vil produsere mer flyktige gasser, så det er viktig å sørge for riktig ventilasjon i verkstedet for å garantere sikkerheten til prosesspersonellet!
