Former for sylindrisk sliping:
1. Sentrert sylindrisk sliping
2. Senterløs sylindrisk sliping
3. Sylindrisk sliping av endeflate
Metoden for sylindrisk sliping:
1. Langsgående slipemetode:
Langsgående slipemetode er den mest brukte slipemetoden. Under sliping mates arbeidsbordet i lengderetningen og slipeskiven mates periodisk horisontalt. Slipetillegget til arbeidsstykket må slipes i flere frem- og tilbakegående slag.
Funksjoner ved langsgående slipemetode:
a. Over hele slipeskivens bredde er arbeidsforholdene til slipekornene forskjellige. De skarpe hjørnene på venstre endeflate (eller høyre endeflate) på slipeskiven bærer hovedskjæringen. De fleste av slipekornene er ansvarlige for å redusere overflateruhetsverdien til arbeidsstykket. Den langsgående slipemetoden har liten slipekraft og gode varmeavledningsforhold, og kan oppnå høyere maskineringsnøyaktighet og mindre overflateruhetsverdi.
b. Arbeidsproduktiviteten er lav.
c.Lav slipekraft, egnet for sliping av slanke, presisjons- eller tynnveggede arbeidsstykker.
2. Dykksliping:
Dyksliping er også kjent som sidesliping. Lengden på den ytre sirkelen til arbeidsstykket som skal slipes skal være mindre enn bredden på slipeskiven. Under sliping utfører slipeskiven kontinuerlig eller intermitterende sideveis matebevegelse inntil all kvoten er fjernet. Det er ingen langsgående matebevegelse ved sliping av slipeskiven. En høyere innskjæringshastighet kan brukes under grovsliping; en lavere innskjæringshastighet kan brukes under finsliping for å forhindre brannskader og termisk deformasjon.
Funksjoner for dykkslipemetoden:
a. Arbeidsforholdene til slipekornene er de samme i hele slipeskivens bredde, og slipeeffekten til alle slipekornene utøves fullt ut.
b. Den radielle slipekraften er stor, og arbeidsstykket er utsatt for bøydeformasjon, noe som vanligvis ikke er egnet for sliping av finere arbeidsstykker.
c. Det genereres stor slipevarme under sliping, og arbeidsstykket brennes lett og deformeres av varme.
d. Morfologien til slipeskivens overflate (dressingsmerker) vil kopieres til arbeidsstykkets overflate og påvirke overflateruheten til arbeidsstykket. For å eliminere de ovennevnte defektene, kan en liten langsgående bevegelse gjøres på slutten av skjæremetoden.
e.På grunn av begrensningen av slipeskivens bredde, er dykkmetoden kun egnet for sliping av ytre overflate med kort lengde.
3. Segmentsliping:
Den segmenterte slipemetoden kalles også den omfattende slipemetoden. Det er en omfattende anvendelse av innskjæringsmetoden og langsgående metode, det vil si at arbeidsstykket er grovslipt i seksjoner ved hjelp av innskjæringsmetoden, og etterlater en margin på 0.03~ 0,04mm, og til slutt brukes den langsgående metoden for finsliping til mål. Denne slipemetoden utnytter ikke bare fordelene med høy produksjonseffektivitet til dykkmetoden, men har også fordelene med høy maskineringsnøyaktighet til den langsgående metoden. Ved sliping i seksjoner bør det være en overlapping på 5~10 mm mellom to tilstøtende seksjoner. Denne slipemetoden er egnet for arbeidsstykker med bedre slipegodtgjørelse og stivhet, og lengden på arbeidsstykket bør også være passende. Med tanke på slipeeffektiviteten bør en bredere slipeskive brukes for å redusere antall segmenter. Den beste tilstanden er når lengden på den maskinerte overflaten er omtrent 2~3 ganger bredden på slipeskiven.
4. Dypslipemetode:
Dette er en mer vanlig slipemetode, som bruker en stor mengde tilbakeskjæring for å slipe av hele slipetilskuddet til arbeidsstykket i én langsgående mating. Siden den grunnleggende slipetiden er forkortet, er arbeidsproduktiviteten høy.
Funksjoner ved dypslipemetoden:
a. Egnet for sliping av stive arbeidsstykker.
b. Kvernen bør ha større kraft og stivhet.
c. Ved sliping, bruk en liten ensrettet langsgående mating. Den langsgående materetningen til slipeskiven skal vende mot hodestokken og låse halestokkhylsen for å forhindre at arbeidsstykket faller av. Hardheten til slipeskiven skal være moderat og ha god slipeytelse.
